Jeg var blitt anmodet av ei dame ute på Cape Cod, Astrid Tollefsen, hun holdt på med ei bok om Karmøybuen som hadde bygget opp fiskeriene på New Englands kysten, om jeg hadde noe stoff som hun kunne gjøre seg nytte av.

Noen dager senere satt jeg i et kveldsete i stova hos han Kåre Nes på Långåker, da han viste meg et fiskeritidsskrift fra New Bedford, som heter The Barnacle. Her var der en artikkel fra The Seamens Bethel, som viste minnetavler som hang inne i kirka, der det var seksti sytti karmøybuer sine navn på.
Dette omfang av tragedier visste jeg ikke om, og det gjorde et så stort inntrykk at jeg den kvelden skrev sangen The Ballad of The Midnight Sun.

Nå begynte også tankene å kverne om å få reist et Fishermen's Memorial.
Det første som kom til meg var en båtbaug vent mot havet ved Ferkingstad kirke, med navnene på tavler på det avkappede skroget.

I september i 1999 reiste jeg til Øst og Vestkysten for å holde noen konserter der.
En fin haustdag var jeg i New Hampshire sammen med en Astrid Tollefsen som hadde sin mor gravlagt ved The Chapel of the Pine.
Der finnes knapt noe sted på denne jord der høstfargene er så intense og fargerike som løvskogene i New Hampshire. På denne åskammen er der en furumo med rettlegget furu, som er kirkerommet, og der en sitter på benker og ser mot steinalteret som ligger mot kanten av åskammen, bak ligger skogene med sin fargerike altertavle.
Her satt jeg i stillheten fra suse i furukronene, da et fantastisk klokkespill plutselig fylte luften. Nakkehårene reiste seg, og med et var jeg på Ferkingstad med havbrus, og hvor hav og himmel var scenebildet.

Noen dager senere var jeg i Leiv Erikson hall i Seatlle, der jeg hadde en konsert, og hvor jeg fra scenen fortalte om min tanke om et Fishermen's Memorial på Ferkingstad. Det var da Kitty Ellingsen kom bort til meg i pausen og sa at får du dette til Aleksander, skal jeg betale klokkespillet, og slik ble det til.
Et og et halvt år senere var jeg igjen i New Bedford og Fairhaven, denne gang for å samle inn penger til monumentet. Jeg hadde konserter blant annet i The Wahlers museum, på pir 3, og var på direkten fra WGBH radio i Boston hos Dick Plasent, og formidlet historien til karmøyfiskerne i New Bedford i ord og toner. Jeg kom hjem med en stor sjekk som jeg kunne legge på bordet til han Rolf Pedersen i Skudenes og Åkra Sparebank, som også bidrog økonomisk.
Grunneiere gav arealene, og så la Sigrunn og Kaare Ness bredsida til, slik at prosjektet ble fullfinansiert og åpnet i 2002.